En trivelig formiddag.

“Guttongen” ligger og sover. Han “la seg nedpå” i ti’ tiden etter å ha vært våken siden klokken “halv ni”. Først fikk han en flaske med opptint morsmelk. Han ville helst holde den selv, men slo seg til ro og koste seg i armkroken til farfar. Før frokostgrøten byttet farmor på ham, et stort smil hele tiden. Han synes at “hun der” farmor er toppen. Der e’ så mye “liv” når hun setter i gang. Etter de første begeistrede smil og latterhikst blir han mer avventende. “Lurer på hva hun finner på nå, bra underholdning her ute på landet”.
I tolvtiden hører farfar noen spredte forsøk på å tiltrekke seg oppmerksomhet. Da-da- da-da og uhhm!! er språk godt nok for en krabat på vel 9 måneder. Det er i alle fall tydelig for farfar hva som menes. Et stort smil brer seg på puten så snart farfar viser seg. Det sparkes og Da- da’es intenst. Det er tydelig at det er noe han vil. I det samme kommer farmor tilbake fra “halvevaluering på sykehjemmet”. Hun har ikke tatt seg god tid i dag nei! Et nytt stort smil og vi er i gang. Nå skal gutten gjøres klar for å møte hverdagen. Det skal skiftes bleie, vaskes på stumpen, body’en skal på og dagens kjeledress skal utvelges. Så skal det varmes middag. Et halvt glass til å begynne med står det på glasset. Farfar lurer på om 9 måneders alderen er “til å begynne med”. Samtidig som middagen settes i vannbad besøkes fryseboksen på jakt etter nedfrosset morsmelk fra en tidligere forsyning. Vi kan jo gi ham litt lunken H melk innkjøpt på 0,3 liters kartong i går, men for “guttongen” er bare det beste godt nok.  Før middagen serveres, finner farmoren ut at han “er litt varm på pannen, han nøs litt i går kveld, du skal bare se at han brygger på noe”. Av med kjeledress, body og bleie. Temperaturen viser 38,6. Altså er det ikke “blind alarm”. Han ikke bare brygger på noe, brygget er i full gang. Du skulle ikke tro det’. Riktignok er han litt blank i øynene, men smilet sitter som et skudd når koppen med den lunkne blandingen av kalkun og grønnsaker, fra det multinasjonale sveitsiske storkonsernet, serveres. For ikke å snakke om når han får øye på hva farfar pusler med borte på vasken. Der går det nemlig i opptint morsmelk som helles over på flaske med smukk. Han formelig eksploderer i begeistring og kan knapt styre seg når flasken by’s frem. Her er en som har næringsvett.
Faren og moren har hatt nattarbeid og blir oppringt og vekket. Farmor og farfar skal på møte på deres felles arbeidsplass klokken 14 og trenger avløsning. Bekymret etter opplysningene om feber og blanke øyne ankommer faren i god tid. Her er gjensynsglede, fra begge sider. Det er ikke godt å si hvem av dem som smiler bredest. Etter et døgn med “full” jobb og intenst engasjement faller besteforeldrene til ro. Men de lengter allerede, og ser frem til neste overnatting.

Tilbake "farfarsiden" med link til flere betraktninger om det å være farfar, og det å oppdage verden.
Tilbake til hovedside.