Han liker seg på sjøen !
Her er han på sin rette plass.
Farfar er fremdeles god å ha når "kapteinen" skal opp "på høyde med situasjonen".
Han har mange ganger fått erfare at båten beveger seg fremover når "motto'en" sier "dok-dok". Det som var nytt denne gangen var at båten forsatte å gå selv om "bråket" sluttet.
Kryssgenoaen alene gav nok fremdrift til at han fikk sin første leksjon i seilingens forunderlige gleder.
Til denne tid har farfar figurert som den største rederen i verden. Når "guttongen" og pappa'en har vandret "kailangs" ved bryggen i Bergen, har hver eneste båt vært "farfar sin båt". I det siste er han blitt mer realistisk. Det føltes godt så lenge det varte. Han er blitt så stor nå at vi kan føre en fornuftig dialog. Spørsmål tas opp til "nøye vurdering" og han svarer ja eller nei alt etter hva han har bestemt seg for.
Det farmor og farfar ikke tenker over er tidsbegrepet. Hvis vi før leggetid spør: "skal vi reise i farfar sin båt i morgen ", svarer han høyt og tydelig ja, løper til døren, finner skoene og er klar. Skuffelsen er tydelig når det går opp for ham at det ikke blir noen tur i denne omgang.
